Stavanger og områdene rundt har en slik beliggenhet som gjør at de har vært viktige geografiske områder i lange tider. Storgården på Gausel er et meget godt bevis på dette, og der ligger det mye historie i bakken.

I denne artikkelen skal vi ta for oss Storgården på Gausel og forklare mer om denne og hvorfor den har så stor historisk betydning for Stavanger som by og område.

Forhistorisk gårdsbosetting

Fra 1997 til 2000 ble det gjennomført enorme arkeologiske undersøkelser på Gausel ved Stavanger, og disse undersøkelsene ble igangsatt på grunn av at dette området skulle gjøres klart til boligbygging. Under disse undersøkelsene klarte man å finne igjen mange graver som var ansett som tapt, samtidig som man ønsket å kunne dokumentere sporene etter det som var en forhistorisk gårdsbosetting.

Området Gausel finner vi på en morenerygg av løsmasser og denne ryggen ble dannet i løpet av den siste istiden vi hadde i Norge. Det høyeste punktet på Gausel er knausen Husaberget, og denne ligger omtrent 90 meter over havet. Fra Husaberget har man en strategisk og god utsikt i alle retninger, og det er nok neppe tilfeldig at gården var lagt der i sin tid.

I området har man funnet en rekke redskaper som viser at det har bodd mennesker der siden steinalderen, og blant annet er det gjort funn av steinredskaper av flint og andre bergarter. En annen fordel med området er det meget gode jordsmonnet som utvilsomt har vært svært nyttig for jordbruket. Undersøkelser viser da også at man har dyrket jorden i området helt siden bronsealderen – altså år 1800 til år 500 før Kristus. Disse undersøkelsene har fastslått at det i all hovedsak har blitt dyrket byggkorn på Gausel under jernalderen, men også andre kornsorter som havre, hvete og lin har vært dyrket. Man har også funnet ut at det har vært drevet med husdyrhold og beiting i området.

Tilbake til yngre bronsealder

Undersøkelsene som har blitt gjort på Gausel viser at det har vært gårdsbosetning som kan dateres til omtrent 3000 år tilbake – altså den yngre bronsealderen. Man har funnet restet og spor etter hele 21 forhistoriske bygninger. Gårdene på Gausel hadde som sagt en meget strategisk plassering ettersom man der kunne ha kontroll på ferdselen til og fra Stavangerhalvøya.

Det har gått 15 århundrer siden jernalderen, og i løpet av denne tiden ble bebyggelsen på Gausel steg for steg flyttet opp mot toppen av høydedraget på Gausel. Gården i seg selv ble utgjort av 2-3 bygninger. Dette var store bygninger hvor halvparten var forbeholdt menneskene mens den andre hadde en funksjon som fjøs på vinterstid hvor man vinterforet storfeet. Sauene på gården kunne på sin side gå ute hele året. Disse husene var det som vi i dag kaller for langhus og hadde en bredde på 5 meter mens lengden varierte mellom 13 til 20 meter.

Ble en storgård

Gausel ble å regne som en storgård omkring år 300 etter Kristus, og på området fantes det da to langhus på hele 40 meter samt en egen fjøs. Gården var nå betydelig større enn hva som var vanlig på denne tiden, og det er vel ingen tvil om at de to store parallelle hovedbygningene må ha sett svært imponerende ut der de lå oppe mot toppen av høyden.

På Gausel har derfor høvdingene og familiene som bodde der trolig hersket og regjer i hundrevis av år, og i den ene av bygningene var det en hall hvor høvdingene kunne ta i mot besøkende og utøve makten hans stilling medførte.

Under vikingtiden behold Gauselgården sin posisjon som storgård og dette var i årene fra 800 til 1030 etter Kristus. Beviset for dette finner man i de fantastiske og rike vikingegravene. I vikingtiden lå sannsynligvis storgården i det samme området som den senere historiske gården lå i frem til vår tid – det vil si i området nordøst for Husaberget.

Det er ingen tvil om at storgården på Gausel har vært svært sentral i området i både jernalderen og vikingtiden. På denne gården holdt de regjerende slektene til, og de hadde sannsynligvis et stort kontaktnettverk og var nok også med på å organisere vikingtokt til Irland. Kanskje hadde de en finger med i etableringen av norskeriket i Dublin?

Det er også på det rene at man hadde status og økonomi til å legge sine døde i graven med både båt, hest og annet utstyr som var påkrevd for de som hadde en sterk stilling i det levende livet.

Inspirasjon: Fornminner.no